Stemmerett og stemmeberettigede i Kistrand herred 1898

I dagens samfunn tar vi for gitt at vi skal kunne delta i valg. Slik har det ikke alltid vært. Et funn i Kistrand herreds fattigkasse viser endringer etter stemmerettsreformene i 1896 og 1898.

• 1896: Stemmerett for menn over 25 år med skattbar inntekt ved kommunevalg.
• 1898: Full stemmerett for alle menn over 25 år ved stortingsvalg, uten krav om skattbar inntekt.
• 1901: Allmenn stemmerett ved kommunevalg.
• 1913: Stemmerett for kvinner.

Ifølge denne fortegnelsen var det 128 stemmeberettigede etter 1896 reglene: 

Å ta eierskap til egne data er et ledelsesansvar

 Artikkel hentet fra kdrs.no

Kommunene må sikre kontroll med dokumentasjonen – fra danning til bevaring. Det handler ikke bare om arkiv, men om tillit, demokrati og ledelse, mener Stig Roald Amundsen, kommunedirektør i Malvik kommune.

Under Arkiv i Nordland sin fagkonferanse i Bodø holdt Amundsen et tydelig innlegg om hvorfor kommunene må være mer bevisste på rollen de spiller i en tid med digital transformasjon og ny arkivlov på trappene.

– Når vi anskaffer nye fagsystemer, må arkiv, IT, innkjøp og fagavdeling sitte rundt samme bord – helt fra starten av. Vi må stille tydelige krav til leverandørene. Hvis ikke risikerer vi å miste kontrollen over våre egne data, sier han.

Amundsen understreket hvor viktig det er at ansvaret for dokumentasjonsforvaltningen ikke plasseres utelukkende i arkivseksjonen, men løftes opp som et ledelsesansvar.

– Dette handler om å ivareta samfunnsverdier over tid. For å skape tillit og sikre demokratiske prosesser, må vi ha kontroll på hele verdikjeden – fra dokumentasjonen dannes, til den bevares og er tilgjengelig for ettertiden, sier han.

Varsellampene blinker – hva gjør vi nå?

Et viktig poeng i foredraget var risikoen for økt leverandøravhengighet når kommuner kjøper skybaserte løsninger. Mange systemer gjør det krevende å få ut egne data, og det er ikke alltid det er tatt høyde for dette i kontraktene.

– Vi må unngå at kommunene havner i såkalt vendor lock-in. Det betyr at vi må kontraktsfeste at leverandøren skal gjøre jobben med uttrekk. Og vi må sikre at det ikke kommer ekstra faktura for å hente ut våre egne data. Det handler både om prinsipper – og om penger.

Som en del av løsningen peker Amundsen på behovet for kompetansebygging og tettere samarbeid kommunene imellom. Han løftet frem etableringen av et nytt dokumentasjonssenter i Værnesregionen som et eksempel til etterfølgelse:

– Seks kommuner i Værnesregionen har gått sammen om å etablere Værnesregionen dokumentasjonssenter – VarDoks – som trer i kraft fra 1. januar 2026. Dette blir det 20. interkommunale samarbeidet i regionen. Det viser hva som er mulig når vi drar i samme retning, sier Amundsen.

VarDoks skal bidra til bedre kvalitet og styrket kontroll med dokumentasjonsforvaltningen, og Malvik kommune blir vertskommune for løsningen.

Kommunene må kreve mer

Med ny arkivlov på vei, og økt kompleksitet i det digitale landskapet, mener Amundsen det er helt avgjørende at kommunene nå tar grep.

– Det er vår jobb som ledere å sikre at dokumentasjon er noe vi tar på alvor – ikke noe vi rydder opp i etterpå. Dette starter i anskaffelsesprosessene, og det krever samarbeid på tvers av fag. Her må vi utfordre mer, og ikke minst: lære av hverandre.
 

KDRS har både verktøy, kompetanse og erfaring som gjør det lettere for kommunene å ta kontroll på egne data.

– Vi kan bistå hele veien, fra kravstilling i anskaffelser til langtidsbevaring, sier Tor Eivind Johansen i KDRS.

Når Stig Roald Amundsen etterlyser tydeligere eierskap og bedre kontroll på dokumentasjonsforvaltningen i kommunal sektor, kjenner Johansen seg godt igjen:

– Mange kommuner opplever at de har havnet i en situasjon der det er vanskelig – og dyrt – å få ut egne data. Derfor er det viktig å være i forkant. Vi kan bidra med rådgivning og støtte som gjør det lettere å stille riktige krav til leverandørene allerede ved anskaffelse, sier han.

Gjenbrukbare løsninger og praktisk hjelp

Johansen viser til at KDRS blant annet tilbyr “Søk og Vis”-løsninger for innsyn i deponerte uttrekk – slik som den som nylig ble utviklet for Nordland fylkeskommune og iSkole-dataene.

– Dette er løsninger som kan gjenbrukes, og som gir kommunene tilgang til gamle data på en trygg og brukervennlig måte. Når vi utvikler slike verktøy sammen med dyktige fagfolk ute i kommunene, som i dette tilfellet med Sten-Helge Henriksen i Nordland, så får vi solide, fleksible løsninger som andre også kan dra nytte av.

Ikke vent til det haster

Mye av utfordringen handler om å være tidlig ute – og ikke vente til systemet skal avvikles.

– Vår anbefaling er: Ta kontakt med oss tidlig. Jo før vi kommer inn i prosessen, jo enklere er det å sikre kontroll og unngå uheldig avhengighet til leverandør. Vi kan bidra med både strategisk og teknisk kompetanse, sier Johansen.

KDRS Søk og Vis – Enkel og rimelig tilgang til gamle systemer

Nye systemer med ny funksjonalitet forenkler hverdagen. Men hva med data fra de gamle systemene? Betaler dere fortsatt lisenser hvert år for de gamle systemene bare for å se dataene som ligger der? Er det bare noen få ansatte som faktisk klarer å bruke de gamle systemene?

Ønsker IKT-avdelingen avvikling av de gamle systemene av både sikkerhets- og ressursmessige årsaker? Hadde det ikke vært enkelt om den ansatte bare trengte en nettleser for å ha all nødvendig tilgang? KDRS Søk og Vis tilbyr nettopp dette med et enkelt, felles grensesnitt for de gamle systemene. I tillegg så er det ingen lokal drift. Alt ligger på servere hos KDRS på samme måte som uttrekkene som skal bevares for ettertiden. Dataene er sikret på alle måter slik at bare de som skal ha tilgang faktisk får det. Har man tatt et SIARD-uttrekk av et system, som er den vanligste måten for å bevare, så er man faktisk nesten ferdig allerede. KDRS Søk og Vis bruker SIARD-uttrekket direkte og innsyn er basert på maler. Når en kommune har fått laget en mal for innsyn i et system så kan andre gjenbruke denne malen umiddelbart. Dette betyr at man kan være i gang i løpet av få timer uten noe stort prosjekt eller dyre konverteringer. I dag er det allerede ferdige innsynsløsninger for disse systemene:

     Extens skole

iSkole

Otto

Sakila

Sats Skole

System X

     Tieto Gerica

VIGO Voksen

Visma BVPro

Visma Familia

Visma Marthe

Visma Oskar

     Visma PPI

     Vitec HK data - oppvekst

     WIS Skole

    I tillegg jobbes det med disse:

Kontor 2000

     Visma Velferd

Vitec Plania

Er ikke innsyn til systemet ditt på lista så lager vi det! Har man andre behov enn det som allerede tilbys for et system så tilpasses det slik man ønsker.

Priser:

Oppstartskostnad med etablering av tilganger og maler: 10000,-pr system

Årlig kostnad:

5000 i drift pr system – dette dekker mindre endringer av maler dere måtte ønske etterhvert, administrasjon av brukere og egentlig det meste annet som måtte dukke opp.

I tillegg total lagringsplass ( i «gigabytes») for alle uttrekk til sammen som lagres for innsyn:

Gamle systemer tar lite plass så for mange vil første trinn opptil 50 GB holde lenge. Det betyr at årlig kostnad for de fleste bare blir 20000 + 5000 kr pr system! En som bruker dette i dag sier «dette er jo mye kjappere enn å bruke det gamle systemet ».

For de teknisk interesserte så kan dere lese mer her: https://sv.kdrs.no/ Siden https://sv.kdrs.no/templates/ viser hvilke systemer det er utviklet maler for og hvilke som er under arbeid. 

Ta kontakt Arkiv Finnmark så kan vi demonstrere og regne ut eksakt kostnad for akkurat dere.

post@arkivfinnmark.no  tlf. 78 46 46 60

Seminar: Digitale personarkiv

Seminar tirsdag 14. april i Nasjonalbiblioteket. Arrangementet strømmes. Les mer på: https://www.nb.no/hva-skjer/born-digital-personal-archives-status-projects-and-ethical-questions/

Har dere arkivfaglige spørsmål ta kontakt med oss:

post@arkivfinnmark.no  tlf. 78 46 46 60

Er dere i Lakselv område stikk innom. Kaffen er klar!